Forekomst: I aldersgruppen 65 år og eldre, har 3-4 % et sår på leggen. Opptil 60-70 % av disse sårene skyldes venøs insuffisiens. Omtrent 15 – 20 % av leggsårene skyldes en kombinasjon av venøs og arteriell svikt. Flere kvinner enn menn får leggsår. Behandling av venøse leggsår er ressurskrevende og i vestlige land er det estimert at 1 % av helsebudsjettet går med til behandling av venøse leggsår. Les mer her.

Diagnostisering: Måling av ankel-arm-indeks og observasjon av kliniske symptom (se over). Dopplerundersøkelse kan gi verdifull tilleggsinformasjon om refluks og klaffefunksjon. AAI over 0,9 betegnes som normal arteriell sirkulasjon og pasienten tåler kompresjon. Lett kompresjon kan anvendes ned til AAI 0,5. Her kan du lese mer om risikofaktorer og kontraindikasjoner ved kompresjonsbehandling. Hvis såret ikke viser tydelig bedring etter 6 uker, til tross for adekvat kompresjonsbehandling og lokalbehandling av hud og sår, bør man undersøke for eventuelle andre bakenforliggende årsaker som f.eks. redusert arteriell sirkulasjon eller ta biopsi for å undersøke/utelukke eventuell immunopati eller patologi. 

Behandling: Det er bred internasjonal enighet om at kompresjonsbehandling er avgjørende for at et venøst leggsår skal gro. Livslang kompresjonsbehandling er også viktigste tiltak for å forebygge residiverende leggsår. Det finnes ulike type kompresjonsbandasjer og kompresjonsstrømper. På generell basis, anbefales kompresjonsbandasjer så lenge pasienten har sår, deretter overgang til kompresjonsstrømper når pasienten er sårfri. Utilstrekkelig kompresjonsbehandling har nær sammenheng med pasientens forståelse for viktigheten av og motivasjon for kompresjonsbehandling, mangel på kompetanse hos helsepersonell, samt mangelfulle samfunnsøkonomiske refusjonsordninger. Eventuell dermatitt behandles med topikale steroideprodukter og god hudkrem.

Venøse sår skal behandles i primærhelsetjenesten men ved mangelfull fremgang innen 6 uker etter oppstart med strukturert lokalbehandling og kompresjon, anbefaler man at pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten. 

​

Lymfødem er en kronisk tilstand med økt ansamling av lymfevæske utenfor lymfeårene på grunn av redusert transportkapasitet, slik at det oppstår unilateral hevelse i en arm eller fot. Primær lymfødem er en medfødt tilstand med for få lymfekar, mens sekundær lymfødem skyldes sykdom/skade som blokkerer lymfedrenasjon på grunn av forandringer i lymfeknuter eller lymfeårer. Den vanligste årsaken til sekundær lymfødem er operasjon og/eller strålebehandling av brystkreft. Lymfedrenasje og kompresjon er sentrale behandlingstiltak. (Lymfødem - NHI.no)

Lipødem er en tilstand med unormal fettansamling i sete, hofter, lår, legger og noen ganger armer. Fettansamlingen står ikke i forhold til fettfordelingen ellers på kroppen. Hender og føtter har vanligvis normal størrelse og det kan derfor ses et tydelig skille ved overgang til arm og fot. Lipødem er en smertefull tilstand og bedres ikke ved slanking. Årsaken er ukjent, men har tydelig sammenheng med arv. Lipødem relateres også til kvinnelig kjønnshormon fordi tilstanden nesten bare ses hos kvinner etter puberteten. Økende symptom og fettvevsmengde kan bidra til forstyrret lymfedrenasje og blodomløp, og dermed bidra til ytterligere ødem og økt omfang av ekstremitetene. Behandling: vektstabilisering, manuell lymfedrenasje hvis lymfødem, nyere fettsugingsteknikker kan ha effekt. (Lipødem - NHI.no)

​

​

​

​

​