top of page

Trykksår

wounds_trykksår_192.png

Bilde 1.  Trykksår er alvorlige og behandlingen er ressurskrevende. Bildet ovenfor viser et kategori III trykksår på seteområdet. Det er foreløpig ikke funnet benkontakt ved sondering av såret. Behandlingen består av total trykkavlastning av sårområdet, debridering av nekroser og bandasjer som holder den bakterielle belastningen under kontroll. 

Definisjon: Avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vevet, som et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Trykksår oppstår vanligvis over et benfremspring, men kan også være relatert til medisinsk teknisk utstyr eller andre objekt (EPUAP retningslinje)

 

Celler deformeres i forbindelse med trykk /skjærende krefter og dette kan føre til celledød i løpet av 10 minutter. Nyere forskning viser at dette er den primære årsaken til trykkskade. Det kan ta flere dager før skaden blir synlig på huden. Se figur 1 i Gefen et al., 2020. De fleste trykksårene oppstår på sakrum og hæler. Trykksår deles inn i ulike kategorier, avhengig av hvor dypt ned i vevet skaden går. Her finner du oversikt over de ulike kategoriene tatt fra 2014 retningslinjen fra EPUAP (se side 12 og 13).

Trykksår er en pasientskade og er ett av de nasjonale tiltaksområdene i "I trygge hender". 

Forekomst: Trykksårforekomsten i norske studier ligger mellom 10-25 %, noe som innebærer at opptil 1 av 4 pasienter har trykksår mens de er innlagt i norske helseinstitusjoner (se artikler fra norske studier i lenker).

 

Risikofaktorer: De viktigste risikofaktorene som i seg selv gir økt trykksårrisiko er immobilitet, hudkvalitet/trykksår-status og redusert hudperfusjon, inkl. diabetes. Andre viktige faktorer er bl.a. allmenntilstand, alder, ernæring og hudfuktighet (Coleman et al., 2013)

 

Forebygging: I de fleste tilfeller kan trykksår forebygges men det innebærer at helsepersonal identifiserer de pasientene som er i økt risikogruppe for å kunne få trykksår. Det er avgjørende at det settes i gang med avlastende tiltak så snart man oppdager en situasjon hvor en pasient kan være utsatt for å få trykkskade. Når skaden allerede er skjedd kreves det ofte enorme ressurser for å få disse sårene til å gro. 

 

De aller fleste trykksår kan forebygges ved hjelp av enkle tiltak: hudvurdering inkludert risikovurdering, trykkfordelende underlag, hudpleie/kontinenstiltak, aktivitet/stillingsendring, ernæringstiltak om nødvendig, samt involvering av/informasjon til pasienten og pårørende (PU Guidelines - EPUAP). Bruk gjerne algoritmen HUSKE som en huskeliste for forebyggende tiltak. Pasienten kan ha rett på trykksårforebyggende utstyr fra Hjelpemiddelsentralen/NAV – her kan du lese mer om trykkavlastende sitteputer, trykkavlastende madrasser samt andre trykksårforebyggende hjelpemiddel. Trykksår-forekomst brukes også som en indikator for kvalitet av pasientomsorg og –pleie, både nasjonalt og internasjonalt.

Den internasjonale STOPP trykksår-dagen markeres årlig den tredje torsdagen i november – dagen gir oss en god mulighet til å sette fokus på trykksårproblematikken. Forebygging av trykksår er en viktig oppgave for alt helsepersonell, både når pasienten bor i eget hjem eller er innlagt i institusjon. Trykksår kan oppstå i alle livsfaser. Vi oppfordrer derfor til markering av dagen på egen arbeidsplass. NIFS har egen side med aktuell informasjon som du fritt kan bruke. 

Behandling: De viktigste tiltakene i.f.m. behandling av trykksår, er de samme som for forebygging av trykksår: Avlastning av trykkområder! I tillegg anvendes grunnleggende sårbehandlingsprinsipper. Hvilke sårbehandlingsprodukter som egner seg, avhenger av sårets alvorlighetsgrad, sekresjonsmengde og plassering - les mer om sårbehandlingsprodukter her.

 

Trykksår er en stor påkjenning for både pasienten selv og pårørende. Trykksår er smertefullt og kan i verste fall medføre død. Trykksår er dyrt for pasient og samfunn. En systematisk oversikt fra 2015 viser kostnad pr. pasient pr. dag mellom 2.65 € og 87.57 € for forebyggende tiltak, mens behandling varierte fra 1.71 € til 470.49 € avhengig av setting og alvorlighetsgrad. Det er ingen tvil om at det er langt billigere å forebygge enn å behandle trykksår (Demarré et al., 2015).

 

Les mer om sårbehandlingsprodukter her (lenken er ikke aktiv enda)

Aktuell litteratur og informasjon

  • Pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender. Trykksår.

I tillegg viser vi til EPUAP (European Pressure Ulcer Advisory Panel) sine retningslinjer fra 2014. EPUAP-retningslinjene er oversatt til norsk i et samarbeid mellom NIFS og Pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender 24-7". Følgende personer takkes for betydelige bidrag:

  • Førstelektor, sykepleier og tidligere leder av NIFS, Arne Langøen, Høgskolen i Stord/Haugesund 

  • Sårsykepleier og tidligere sekretær i NIFS Guro Marie Eiken, Nøtterøy kommune

  • Styremedlem i NIFS, M.Sc. Klinisk spesialist i sykepleie/sår Eva Kronholm Heiberg, Diakonhjemmet sykehus, Oslo

  • PhD kandidat, sykepleier og leder av NIFS, Ida Marie Bredesen, Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus

  • Sårsykepleier Mari Robberstad, Stavanger Universitetssykehus

Den norske oversettelsen av retningslinjene finner du her:

nifs epuap.PNG
bottom of page