Kreftsår
Når et sår ikke oppfører seg som forventet eller har atypisk utseende skal en ha lav terskel for å ta en biopsi for å sjekke om det kan være et kreftsår. De mest vanlige kreftsårene er basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom (spinocellulært karsinom).
Hovedårsak er soleksponering og solskader. Typiske tegn er sår som ikke vil gro, som er lettblødende og har skorper som faller av og dannes på nytt. Disse hudkrefttypene medfører vanligvis ikke metastaser i motsetning til maligne melanomer.
Kreftsår eller maligne tumorsår er vanligvis primærtumor eller metastase som bryter gjennom huden.
Forekomst: Nøyaktig statistikk finnes ikke, men det antas at kreftsår er tilstede hos 5-10 % av kreftpasienter.
Bilde 1. Hudmetastase etter nyrekreft i nedre abdomen. Metastasen har utviklet seg i nedre del av arret etter en laparatomi. En ser omfattende nekrose og det var signifikant lukt fra såret. Pasienten var i en palliativ fase. Såret ble forsiktig revidert og behandlet med jodkompresser for å holde såret renest mulig og dempe lukt utvikling.
Behandling: Kreftsår kan være svært utfordrende å behandle, både pga smerter, stor sårvæsking, blødning og lukt, men også fordi sårene ofte forekommer hos pasienter med langtkommet kreft og er en stadig påminnelse om sykdommen. Lindring av disse symptomene er derfor sentralt for å tilrettelegge for nærhet med pasientens nærmeste og for at pasienten skal få en verdig avslutning. God og kontinuerlig kommunikasjon med både pasient og pårørende er avgjørende for å finne et godt og individuelt behandlingsopplegg. European Oncology Nursing Society (EONS) har utviklket et vurderingsverktøy som kalles The Malignant Wound Assessment Tool (MWAT-C) som er oversatt til svensk .
Akronymet PEBO kan være en nyttig tilnærming for å finne en god lokalbehandling:
P – pain (smerter): Smerter kan skyldes at svulsten presser mot nerveender og blodkar. Pasienten kan ha behov for ulike typer smertebehandling; fast medisinering, premedikasjon før sårstell og/eller smertebehandling lokalt i sårbunn; Xylocain gel eller spray, EMLA-krem eller en blanding av morfin/hydrogel (1 mg morfin til 1 g hydrogel, blandes på apotek). I tillegg er det viktig å bruke kroppstemperert vann eller sårskyllevæske ved rengjøring, samt bruke bandasjer som ikke henger fast i sårbunn.
E – exudate (sekresjon): Stor sårsekresjon kan ha sammenheng med økt gjennomtrengelighet i blodkar i svulsten, av økt bakteriebyrde eller infeksjon. Det finnes en rekke høyabsorberende bandasjer på markedet; hydrofiber, alginater, skumbandasjer og superabsorbenter. Omliggende hud og sårkanter må beskyttes godt for å forebygge fuktskadet hud og dermed et enda større problem.
B – bleeding (blødning): Blødning er et vanlig problem i forbindelse med kreftsår fordi kapillærene er buktende og skjøre. Det er derfor viktig å kun bruke bandasjer som ikke sitter fast i sårbunn og at disse fjernes forsiktig ved bandasjeskift. Debrideringspad og bandasjer som inneholder surfaktant kan være et gode alternativ ved rensing av sårbunn. Alginater og blodstillende svamper kan være nyttige hjelpemidler. Ved store blødninger kan det være aktuelt med diatermi eller ligering.
O – odeur (lukt): Bakterievekst pga nekrotisk vev i såret, kan gi svært ubehagelig lukt som i stor grad kan påvirke både pasient og pårørende. Lukt kan påvirke allerede redusert matlyst, men kan også medføre at både pasient og pårørende ikke orker fysisk nærhet, selv om slik nærhet akkurat nå er essensiell for livskvaliteten. Nøye rengjøring av dødt vev er viktig for å redusere bakteriebyrden og dermed også lukten. Antibakterielle sårbehandlingsprodukter som honning, sølv, kull, jod, eller sopp- og bakteriebindende bandasjer, kan ha god luktreduserende effekt. Rengjøring med BMPH eller eddikløsninger kan også redusere bakteriebyrden. Metrodinazol, systemisk eller lokalt i såret, kan redusere bakterienivå og kan derfor også bidra til mindre lukt.
Les mer om ulike typer sårbehandlingsprodukter her (denne lenken er ikke aktiv enda)
Aktuell litteratur og informasjon