Nevropatiske sår: skyldes høyt trykk på fotens tråflate. Både tåtupper/pulpa (hvis hammertær), tær og metatarser er utsatt. Anslagsvis 80 % av alle nevropatiske sår skyldes dårlig tilpasset skotøy og/eller fremmedlegemer inni skoen. Utilstrekkelig trykkavlastning over tid bidrar etter hvert til utvikling av tykk og hard hud/callus og ofte subkutan blødning. Dette er forstadiet til et nevropatisk sår. Sensorisk nevropati gir redusert følsomhet slik at det kan ta tid før pasienten oppdager såret, noe som igjen gir økt risiko for infeksjon, stor vevsødeleggelse og mulig amputasjon. Trykkavlastning av sårområdet er avgjørende for at nevropatiske sår skal gro. Filtavlastning med individuelt tilpasset utsparring for såret eller ortose/TAFO er gode tiltak på kort sikt, mens ortopediske fotsenger og sko er viktigste trykkavlastende tiltak på lang sikt.

Charcot-fot er en relativt sjelden inflammatorisk tilstand som relateres til perifer nevropati, og som ubehandlet resulterer i ødeleggelse av fotstrukturen (beinvev, ledd og mykvev). Endret fotstruktur gir stor risiko for sårdannelse med tilhørende komplikasjoner. Typiske symptom i den innledende fasen er en varm (mer enn 2 grader varmere enn tilsvarende sted på motsatt fot), rød og hoven fot. Smerter og ubehag avhenger av grad av sensorisk nevropati. Vanlige feildiagnoser er DVT, infeksjon eller artritt. MR kan på et tidligere tidspunkt enn røntgen diagnostisere charcot-fot. Charcot-fot kan oppstå akutt/spontant uten kjent forutgående traume, men kan også oppstå etter gjennomgått brudd eller kirurgi. Tidlig oppdagelse og totalavlastning av foten i den aktive fasen er avgjørende for å forebygge deformitet og framtidig sårdannelse. Når charcot-foten er mindre enn 2 grader varmere enn den motsatte foten, er charcot-foten gått fra å være aktiv til å være inaktiv og risiko for fotdeformitet reduseres. Det er nå tilstrekkelig med trykkavlastning i form av ortopediske fotsenger og sko.

Iskemiske sår: skyldes redusert blodtilførsel til foten og sårområdet. Vevet får for lite O2 og næring slik at vevet dør. Typisk plassering for iskemiske sår er på tåtupper, i forbindelse med negler eller på oppsiden av tær/fot der det vanligvis ikke er trykk. Sårene har bratte, utstansede sårkanter og som regel sort eller gul nekrose i sårbunn. Iskemiske sår kan være dype og gå ned til sener og bein. Iskemiske sår er vanligvis svært smertefulle, men ikke alltid hvis pasienten har redusert følelsessans pga nevropati. Det viktigste tiltaket for at iskemisk sår skal kunne gro, er å gjenopprette blodsirkulasjonen. Les mer om arterielle sår her.

Nevroiskemiske sår: skyldes en kombinasjon av trykk og redusert arteriell sirkulasjon. Typisk plassering for nevroiskemiske sår er på tuppen av den lengste tåa, som regel stortåa, der den butter mot skotuppen, på innsiden av foten eller utsida av foten der foten er bredest og det oppstår trykk fra skotøy. Sårene kan starte som er rød flekk som raskt forverres og utvikler nekrotisk sårbunn. Omliggende hud kan ha noe hard hud/callus pga trykk over tid, men dette er ikke nødvendig. Primære behandlingstiltak avhenger av om det er nevropati eller iskemi som er mest framtredende. Noen ganger er det tilstrekkelig med trykkavlastning men ofte er det i tillegg behov for sirkulasjonsutbedring. Les mer om arterielle sår her.

​