top of page

Arterielle sår

bilde 12.JPG

Definisjon: Sår/hudskade som skyldes mangel på surstoff/oksygen og næring til sårområdet på grunn av redusert arteriell sirkulasjon.

Risikofaktorer:  Risikofaktorer for aterosklerose er røyking, diabetes mellitus (DM), hypertensjon, hyperkolesterolemi, arv og høy alder. Storparten av iskemiske sår er lokalisert til nederste del av legg eller fot/tær, ofte på fotens overside/dorsalside. Hos personer uten DM og nevropati, er sårene vanligvis svært smertefulle. Pasienten opplever som regel smertelindring når foten henger nedover, f.eks. utenfor sengekanten når han ligger i seng, og ved lett aktivitet. En dårlig sirkulert fot blir vanligvis blek når den heves. Andre typiske tegn er tynn, blank og hårløs hud.

Forekomst: I aldersgruppen 65 år og over, har 3-4 % et sår på leggen. Omtrent 5 – 10 % av disse sårene skyldes redusert arteriell sirkulasjon og 15 – 20 % av sårene skyldes en kombinasjon av arteriell og venøs svikt (NEL).

Diagnostisering: Typiske tegn på redusert arteriell sirkulasjon er manglende eller reduserte fotpulser på fotrygg (ADP) og bak mediale ankelknoke/malleol (ATP), redusert kapillærfylling samt Ankel-arm-indeks (AAI) < 0,9 eller tåtrykk < 50 mmHg. Det foreligger kritisk iskemi hvis ankeltrykket er under 50 mmHg eller tåtrykket er under 30 mmHg (6) CT angio gir oversikt over eventuelle okklusjoner. MR angio kan være aktuelt i de tilfeller der pasienten har nyresvikt og ikke tåler kontrast (les mer her).

Utseende:Typisk for arterielle sår er at de har bratte, utstansede eller eventuelt underminerte sårkanter. Sårene kan bli svært dype og gå ned til muskelhinne/fascie, sener eller bein. En fot med dårlig arteriell sirkulasjon er ofte kald og med tynn/atrofisk hud (ref. sårguide)

Behandling: Arterielle sår krever alltid utredning i spesialisthelsetjenesten hvor det må vurderes om en kan forbedre den arterielle sirkulasjonen. I de fleste tilfeller innebærer dette en undersøkelse som CT- angiografi eller MR-angiografi for å få en oversikt over de tette pulsårene. Revaskularisering (PTA, TEA, bypass) utføres i den grad det er mulig og hvis pasientens generelle helsesituasjon tillater det. Hvis det ikke er mulig med revaskularisering, kan det bli aktuelt med amputasjon hvis pasienten er motivert og tåler operasjon (sårguide).

Hvis pasienten røyker, anbefales alltid røykeslutt. Fysisk aktivitet i den grad pasienten er i stand til det, anbefales for å stimulere nydannelse av kollateraler. Arterielle sår er vanligvis svært smertefulle og smertebehandling er ofte nødvendig. Personer med diabetes og nevropati kan imidlertid ha alvorlige sår uten å kjenne smerter. Hvis personen har diabetes, er det viktig med god glykemisk kontroll. Er det snakk om lett redusert arteriell sirkulasjon og pasienten har ødem, bør man bruke kompresjon i den grad pasienten tåler dette. 

Lokalbehandling hvis pasienten har sår: Har pasienten tørre sår uten tegn til underliggende fuktighet eller infeksjon, bør sårene holdes tørre og beskyttes mot oppbløting til etter revaskularisering. Har pasienten AAI < 0,5, bør skarp debridering vente til etter revaskularisering. Larveterapi er kun aktuelt etter revaskularisering (sårguide). Godt tilpasset fottøy er viktig for å unngå trykk, gnag og friksjon mot huden, da dette raskt kan bidra til utvikling av sår eller forverre allerede eksisterende sår.

 

Les mer om ulike typer sårbehandlingsprodukter her (link til produktsiden)

Aktuell litteratur og informasjon

© 2018 NIFS

  • White Facebook Icon
bottom of page